wordify
bokmålsordboka
poeng
SUBSTANTIV
Fransk point, fra latin; jamfør punkt
punkt; tallverdi, regneenhet brukt til måling og gradering
Reallønnen steg to poeng
Mangle to poeng på å komme inn på skolen
Få 100 poeng i pilkast
Fotballagene delte poengene (spilte uavgjort)
I overført betydning:
Taleren skåret mange poeng
Seire på poeng
I boksing, bryting og lignende: seire uten å vinne på knockout, uten fallseier
Det vesentlige, hovedsak, kjerne
En vits uten poeng
Poenget er at politikken er forandret
poengberegning
SUBSTANTIV
poengdeling
SUBSTANTIV
Uavgjort resultat
poengjag
SUBSTANTIV
nynorskordboka
poeng
SUBSTANTIV
Fransk point, frå latin; jamfør punkt
Talverdi, rekneeining nytta til måling og gradering; punkt
Fotballaga delte poenga (spela uavgjort)
Få hundre poeng i pilkast
Realløna steig to poeng
Talaren skåra mange poeng
Siger på poeng
I boksing, bryting o l: siger utan knockout, utan fall
formål, føremål, hovudsak, kjerne
Poenget er at politikken er endra
Vitsen er utan poeng
poengdeling
SUBSTANTIV
Uavgjort resultat
poengjag
SUBSTANTIV
poengplass
SUBSTANTIV
Plassering som gjev poeng