wordify
bokmålsordboka
penn
SUBSTANTIV
Norrønt penni, av latin penna ‘fjær’
Redskap til å skrive med
Fyllepenn, kulepenn
Føre i pennen
Skrive
Ha en god penn
Være en flink skribent
Føre en skarp penn
Uttrykke seg skarpt skriftlig
Med bred penn
Uten hensyn til detaljer, innvendinger eller lignende
journalist, skribent
En av bladets beste penner
penn
SUBSTANTIV
Beslektet med pinne
Den spisse bakdelen på en hammer
pennal
SUBSTANTIV
Latin; av penn
Beholder til å ha skrivesaker i
pennevenn
SUBSTANTIV
brevvenn
nynorskordboka
penn
SUBSTANTIV
Norrønt penni, av latin penna ‘fjør’
Skrivereiskap
Fyllepenn
Kulepenn
Føre i pennen (skrive)
Ha ein god penn
Vere ein flink skribent
skribent
Bladet har gode pennar
penn
SUBSTANTIV
Samanheng med I pinne
Nakkedel på hammar eller sleggje, i regelen spiss, men på hammar òg ofte forma som ei bogen klauv
pennal
SUBSTANTIV
Av penn
øskje (etui, romfang) til skrivesaker
pennalhus
SUBSTANTIV
pennal