wordify
bokmålsordboka
patriark
SUBSTANTIV
Fra gresk av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’
Stamfar, i Bibelen særlig brukt om Abraham, Isak og Jakob
ærestittel for enkelte katolske biskoper, nå særlig gresk-katolske
ærverdig gammel mann; myndig familiefar
patriarkat
SUBSTANTIV
Patriarks embete, embetsområde
Familie- og samfunnsform der eldste familiefar har høyeste myndighet; sterkt mannsdominert samfunnsform
patriarkalsk
ADJEKTIV
Som kjennetegner patriarkene
faderlig, ærverdig; som er styrt av en eldre familiefar
Patriarkalske familieforhold
nynorskordboka
patriark
SUBSTANTIV
Gresk patriarkhes ‘stamfar’
Stamfar for jødefolket
Patriarkane Abraham, Isak og Jakob
ærestittel for katolsk biskop av høg rang; overhovud for den ortodokse kyrkja
Patriarken av Venezia
Patriarken i Konstantinopel
Familie(stam)far; ærverdig og myndig gammal mann
patriarkat
SUBSTANTIV
Patriarkembete
Stammefellesskap eller samfunnsform der familiefaren er overhovud; òg: mannsdominert samfunn
patriarkalsk
ADJEKTIV
faderleg; styrt av eldre familiefar; òg: mannsdominert
Gammal og ærverdig