wordify
bokmålsordboka
paria
SUBSTANTIV
Fra indisk
Inder som er kasteløs eller hører til laveste kaste
Person utenfor samfunnets beskyttelse og rettigheter, sterkt underprivilegert person
pariakaste
SUBSTANTIV
Lavtstående kaste; undertrykt og foraktet befolkningsgruppe
nynorskordboka
paria
SUBSTANTIV
Frå indisk, eigenleg ‘trommeslagar’
Særleg om indiske tilhøve: person som står utanfor kastesystemet eller er medlem av låg kaste
I overført tyding: utstøytt, vanvørd eller underprivilegert person eller folkegruppe; utskot
pariakaste
SUBSTANTIV
Jamfør paria