wordify
bokmålsordboka
parallell
SUBSTANTIV
Av parallell
Rett linje som er parallell med en rett linje eller et plan; plan som er parallelt med en rett linje eller et annet plan
Motstykke, tilsvarende eller samsvarende fenomen
Tilfellet er uten paralleller (enestående, uten sidestykke)
Utviklingen har paralleller i andre land
Det er lett å peke på paralleller til dette forholdet
En av flere skoleklasser på samme års- eller undervisningstrinn
En fem parallellers ungdomsskole
parallell
ADJEKTIV
Fra gresk
Om to rette linjer i samme plan, om to plan eller ett plan og én rett linje: som ikke skjærer hverandre hvor langt de enn forlenges
Ved siden av
Behandling og forebyggende arbeid må foregå parallelt
Nye metoder nyttes parallelt med de gamle
samsvarende
De to utviklingslinjene er helt parallelle
I musikk:
Stemmene løper helt parallelt
parallellkopling, parallellkobling
SUBSTANTIV
Kopling av flere elektriske elementer, lamper eller lignende slik at strømkretsen deles opp i flere parallelle løp; til forskjell fra seriekopling
parallellisme
SUBSTANTIV
overensstemmelse, samsvar
nynorskordboka
parallell
SUBSTANTIV
Substantivering av II parallell
I matematikk: kvar av to parallelle linjer; sjå parallell
Motstykke, tilsvarande tilhøve
Finne parallellar i andre land
parallellklasse
Skulen har tre parallellar (tre klasser på kvart årssteg)
parallell
ADJEKTIV
Av gresk parallelos ‘ved sida av einannan’
I matematikk, om to eller fleire beine linjer: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
Parallelle sider
jamsides, motsvarande, tilsvarande, lik
Lese- og skriveopplæring går parallelt
Ei parallell utvikling
parallellkøyring
SUBSTANTIV
parallellisme
SUBSTANTIV
samsvar