wordify
bokmålsordboka
lik
SUBSTANTIV
Norrønt lík ‘form, legeme, lik’
Dødt legeme, dødt menneske
Være blek som et lik
Ligge lik
Ligge på seng fram til begravelsen; være død
Over mitt lik
Ikke tale om, aldri
Gå over lik
Ikke sky noe middel
Seile med lik i lasten
(etter H. Ibsen) plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende
lik
SUBSTANTIV
Norrønt lík, fra lavtysk, beslektet med latin ligare ‘binde’
Tau sydd fast til kanten av seil, presenning eller flagg
lik
ADJEKTIV
Norrønt líkr, egentlig ‘som har samme form’; av lik
ensartet; om to eller flere ting: som har samme utseende eller egenskap(er) som, som minner om, ligner på hverandre
Du er deg selv lik eller lik deg selv (du har ikke forandret deg)
Han er svært lik seg på bildet
Hun er lik faren sin
Like barn leker best
Med gammel dativ:
Det kunne jeg tenkt meg; aldri i verden, på ingen måte
Nei, var det likt seg!
Holde ved like
Ta vare på, ikke la forfalle
Som stemmer helt overens, identisk
Lik lønn for likt arbeid
Alle er like for loven
Formuen min er lik null
En nautisk mil er lik 1852 m
Som adverb:
Dele likt
Som substantiv, i uttrykket
Likt og ulikt
Litt av hvert, viktig og uviktig
Særlig i komparativ og superlativ: god, dugende
Kameraten var ikke stort likere
Hun tok den likeste hun fant
lignelse, liknelse
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt líkneski nøytrum, líkneskja femininum, egentlig ‘form’
Enkel fortelling som illustrerer en allmenn sannhet eller en etisk lærdom, særlig i Det nye testamente; billedlig uttrykk, parabel
Lignelsen om sennepskornet
Tale i lignelser
Skikkelse som noe viser seg i
I en ulvs lignelse
En viss likhet
Han hadde lignelse med et troll
nynorskordboka
lik
SUBSTANTIV
Norrønt lík, lågtysk, samanheng med latin ligare ‘binde’
Tau sydd fast til kantane på segl, presenning eller flagg
lik
SUBSTANTIV
Norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’
Død lekam, dødt menneske
Stelle liket
Ho vart funnen lik (død)
Vere bleik som eit lik
Liggje lik
Liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
Over mitt lik
Ikkje tale om, aldri
Segle med lik i lasta
(etter H. Ibsen) vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande
lik
ADJEKTIV
Norrønt (gram)líkr; av lik
Som har same lekam eller skapnad (som noko anna); som har same utsjånad eller eigenskapar (som noko(n) anna(n) eller som kvarandre); som minner (om), som liknar (på); einsarta
Vere lik mor si
Like barn leiker best
Han er svært lik seg på biletet
Du er deg sjølv lik, lik deg sjølv (du har ikkje forandra deg)
Med gammal dativ
Sjå ved like
Halde noko ved like
Som heilt ut stemmer overeins; identisk (med)
Ei nautisk mil er lik 1852 m
Formuen min er lik null
Alle er like for lova
Lik løn for likt arbeid
Adverb
Dele likt
lagleg, høveleg
Særleg i komparativ og superlativ: dugande, framifrå; frisk; god, bra
Vêret er likare i dag (enn i går)
Kameraten var ikkje stort likare
Den likaste av hestane
Det er likast du går no
I faste uttrykk
Likt og ulikt
Alle slag, viktig og uviktig
Likt til
Som ser ut til noko
Rimeleg, sannsynleg
Ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
Vi såg ikkje likt til røyk
Til liks med
Sameleis, på same vis som
Var det likt seg
Brukt for å seie at noko er utenkjeleg
Langt ifrå, på ingen måte
Løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
Kome til liks
semjast
Kome til liks om kva ein skal gjere
likbrenning
SUBSTANTIV
Det å brenne lik, kremering