bokmålsordboka
pacer, peiser
SUBSTANTIV
En som gir pace, peis
pace, peis
SUBSTANTIV
Engelsk ‘gang, fart’, fra latin passus ‘skritt’
Tempo (i sport)
Hjelp til å holde tempoet
Få, gi pace
pace, peise
VERB
Gi pace, drive fram, peis, holde tempoet oppe i løp ved å ligge foran og dra
Bli pacet (få pace)
nynorskordboka
pacer, peisar
SUBSTANTIV
Engelsk
I travsport: passgangar
I idrett: person som gjev draghjelp, som dreg; jamfør dra; hare