wordify
bokmålsordboka
hare
SUBSTANTIV
Norrønt heri, beslektet med norrønt hǫss ‘grå’
Dyr med store ører, lange bakbein, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels; Lepus timidus
Det er mye hare i området
Ingen vet hvor haren hopper
Ingen vet hva som vil skje
I overført betydning: svak, redd person; reddhare
I idrett: person som skal trekke opp og holde oppe farten i løp, særlig i de første rundene
Han skal være med som hare de første 400 meterne
harehjerte
SUBSTANTIV
Redsel, bekymring, engstelse
Hun lå med harehjerte og lyttet
?
Være redd eller feig av seg
Være en reddhare
Jeg hadde harehjerte i flere måneder etter kollisjonen
harehund
SUBSTANTIV
Hund som brukes til harejakt
harejakt
SUBSTANTIV
Jakt på hare
Harejakta begynner 1. oktober
nynorskordboka
hare
SUBSTANTIV
Norrønt heri, samanheng med norrønt hǫss ‘grå’
Dyr med store øyre, lange bakføter, gråbrun sommarpels og kvit vinterpels; Lepus timidus
Dei såg ein hare i fjellsida
Ingen veit kvar haren hoppar
Ingen veit kva som vil hende
I overført tyding: veik, redd person; reddhare
I idrett: person som skal dra opp og halde oppe farten i eit løp, særleg i dei første rundane
Vere hare under rekordforsøket
hare
VERB
Norrønt hara ‘sjå stivt eller morskt’
Stå og glane utan ord eller tanke
Hare og jare
I uttrykk:
Hare øyra (einlyde, reise øyra)
harebukk
SUBSTANTIV
Av hare
Hann av hare
haredylle
SUBSTANTIV
Plante av slekta dylle i korgplantefamilie; Sonchus oleraceus