bokmålsordboka
overvelde
VERB
Etter lavtysk
Gripe sterkt, imponere
Inntrykkene overveldet henne
Som adjektiv i presens partisipp:
Et overveldende flertall
En overveldende seier
nynorskordboka
overvelde
VERB
overvelde
VERB
Etter lågtysk; samanheng med overvelde
Gjere sterkt inntrykk på; gripe sterkt, ta makta frå; imponere
Inntrykka overvelda henne
La seg overvelde av kjenslene
Bli overvelda av all gjestmildskapen