wordify
bokmålsordboka
overvekt
SUBSTANTIV
Vekt over det vanlige; for stor vekt
Hun slet med overvekt
Betale ekstra porto for overvekt
flertall, overmakt
De vant med tre stemmers overvekt
overvektig
ADJEKTIV
Som veier for mye
En overvektig person
nynorskordboka
overvekt
SUBSTANTIV
Vekt over det vanlege; for stor vekt
Han åt mykje feit mat og drogst med overvekt
Betale ekstra porto for overvekt
fleirtal, overmakt, overtak
Vinne med tre røyster i overvekt (få tre røyster meir enn motparten)
overvektsord
SUBSTANTIV
I språkvitskap: tostavingsord med opphavleg lang rotstaving
Vone er eit overvektsord
overvektig
ADJEKTIV
Som veg for mykje
Ein overvektig person