wordify
bokmålsordboka
overtak
SUBSTANTIV
I bryting: tak med armene over motstanderens armer
Overlegenhet i styrke, overmakt
Ha, få overtaket over, på noen
overtaing, overtaking
SUBSTANTIV
Det å overta; overtakelse
overtakelse, overtagelse
SUBSTANTIV
Det å overta
nynorskordboka
overtak
SUBSTANTIV
I bryting, ryggtak og liknande: tak med armen over armen eller aksla til motstandaren
overmakt
Ha overtaket på
Vinne over (nokon)
overtaking
SUBSTANTIV
Det å ta over, overta
overta, overtake
VERB
Ta over, ta imot (til eigedom og/el. bruk)
Overta farsgarden
Ta på seg; gå inn i (ei stilling eller liknande)
Overta ansvaret for noko
Overta som styrar