bokmålsordboka
overveie
VERB
Etter lavtysk påvirket av latin deliberare, av libra ‘vekt’, egentlig ‘prøve vekten av flere muligheter’
Tenke (nøye) igjennom
Han overveide saken svært nøye
overveielse
SUBSTANTIV
Det å overveie, tenke igjennom
Ta noe under overveielse
Bestemme seg etter moden overveielse
overveiende
ADJEKTIV
Av overveie med eldre betydning ‘veie mer enn’
Den overveiende del av befolkningen
I overveiende grad
Som adverb:
Det er overveiende sannsynlig
Stort sett
Det blir overveiende nordlig bris
Befolkningen er overveiende muslimer
nynorskordboka
vurdere
VERB
Omlaging av eldre dansk vurde (eigenleg same opphav som II vørde) etter lågtysk werderen ‘fastsetje verdien av noko’
Dømme om, gje ei (kritisk) fråsegn om, verdsetje
Vurdere ei sak på fritt grunnlag
Vurdere behovet i framtida
Bli vurdert i høve til dei andre
Tenkje på (å gjere noko, ta til med noko eller liknande)
Nye sysselsetjingstiltak må vurderast
Vurdere stillinga si (tenkje alvorleg på å gå av)