bokmålsordboka
overleve
VERB
Etter lavtysk
Leve lenger enn
Hun overlevde mannen sin
Overleve seg selv
Bli avleggs eller foreldet
Leve igjennom, slippe fra (det) med livet
De overlevde ulykken
Han vil nok overleve
overlevering
SUBSTANTIV
Det å overlevere
Vi har sagnet i muntlig overlevering
overlevelsesdrakt, overlevingsdrakt
SUBSTANTIV
overlevere
VERB
Etter tysk
Gi, levere fra seg
Overlevere et brev
I passiv: gå, bevares fra slektsledd til slektsledd
Nedtegne et eventyr slik det er overlevert
nynorskordboka
overleve
VERB
Etter lågtysk
Leve lenger enn
Ho overlevde mannen sin
Overleve seg sjølv
Bli avleggs el. forelda
Sleppe frå det med livet; leve igjennom
Overleve ei ulykke
Dei vil nok overleve (greie seg (i ei vanskeleg tid))
overlevering
SUBSTANTIV
Det å overlevere
Vi kjenner segna i fleire munnlege overleveringar
overlevere
VERB
Etter tysk
Gje, levere frå seg
Overlevere eit brev, eit fartøy
La gå i arv frå ættledd til ættledd; halde ved lag
Skrive ned eit eventyr slik det er overlevert (slik det er fortalt)
overleve seg sjølv
Bli avleggs el. forelda; Sjå: overleve