wordify
bokmålsordboka
orientere
VERB
Fra fransk egentlig ‘vende mot Orienten’
Anbringe eller vende i en bestemt retning
Husene er orientert nord–sør
I overført betydning:
Ha kommunistiske sympatier
Være kommunistisk orientert
Refleksivt: finne ut hvor en er
Finne vei
Orientere seg ved hjelp av kart og kompass
Opplyse, sette inn i
Formannen vil orientere medlemmene om saken
Refleksivt:
Være satt inn i situasjonen
Være orientert
Orientere seg i eller om noe
I idrett: drive med orientering, delta i orienteringsløp
orienterer
SUBSTANTIV
orienteringsløper
nynorskordboka
orientere
VERB
Frå fransk eigenleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’
Plassere, vende i ei viss lei
Husa er orienterte nord-sør
I landmåling: teikne himmelretningane inn (på kart); fastsetje stoda til noko i høve til himmelretningane
Orientere seg
Finne ut kvar ein er (med hjelp av kart og kompass og kjennemerke i terrenget)
Setje inn i; opplyse, rettleie
Leiaren orienterte dei tilsette om saka
Orientere seg i (finne seg til rette i og få oversyn over hovuddraga i (noko))
Vere orientert (vere sett inn i tilhøva, stoda)
Vere med i orienteringsløp
orientere seg
Finne ut kvar ein er (med hjelp av kart og kompass og kjennemerke i terrenget); Sjå: orientere