wordify
bokmålsordboka
ore
SUBSTANTIV
Beslektet med gammelsvensk arþa ‘vidjehank’
På hestesele: gjennomhullet jernstykke eller lærstropp som skjækene festes til seletøyet med
oregano
SUBSTANTIV
Gjennom spansk, fra latin, av gresk oros ‘fjell’
Krydder av planten kung
oreigning
SUBSTANTIV
ekspropriasjon
orekratt
SUBSTANTIV
Kratt av or
nynorskordboka
ore
SUBSTANTIV
Samanheng med gammalsvensk arþa ‘vidjehonk’
I hestesele: gjennomhola jernstykke eller lykkjeforma lêrstropp som går ut frå oreringen og fører over dragkraft frå dyret til lasset
ore
VERB
Samanheng med or og or
Om vatn som isen demmer: stige opp, svelle
Lage seg (botn)is, islag
orebork
SUBSTANTIV
Bork av or
Tyggje orebork og spytte brunt
oregano
SUBSTANTIV
Gjennom spansk, frå latin, førsteleddet av gresk oros ‘fjell’
Krydder av blad og blomsterknoppar hos bergmynte