wordify
bokmålsordboka
omgjenge
SUBSTANTIV
Fra svensk
omgang
omgjengelig
ADJEKTIV
Fra tysk
Som er lett å omgås, enkel, liketil
Være blid og omgjengelig
nynorskordboka
omgjenge
SUBSTANTIV
Frå svensk, jamfør norrønt umgengi ‘det å gå omkring’
omgang, samliv
Ha omgjenge med all slags folk
omgjengeleg
ADJEKTIV
Etter tysk
Som det er lett å omgåast; grei, hyggeleg, hyggjeleg
Vere blid og omgjengeleg