bokmålsordboka
not
SUBSTANTIV
Norrønt nót, egentlig ‘noe knyttet’, beslektet med I nett
Stort fiskenett til å stenge fisken inne med i vannet
Kastenot, kilenot, landnot, ringnot, snurpenot
not
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, beslektet med gammelhøytysk nouen ‘føye sammen’
Renne langs smalsiden av en planke eller et bord som et utspring (en fjær) på en annen planke eller et annet bord kan føyes inn i
nota
SUBSTANTIV
Italiensk, fra latin egentlig ‘tegn, merke’
Fortegnelse over leverte varer, faktura
notabel
SUBSTANTIV
Av notabel
Om eldre forhold: framstående mann, stormann
nynorskordboka
not, nót
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Renne i smalsida på eit bord som fjøra på eit anna bord kan fellast inn i (jf fjør (4))
not, nót
SUBSTANTIV
Norrønt nót
Slags stort garn til å stengje fisken med
Dei set nota i utkanten av sildestimen