wordify
bokmålsordboka
nybrott
SUBSTANTIV
Nybrutt jord
Det å utføre undersøkelser, arbeider som bringer nye resultater
nybrottsarbeid
SUBSTANTIV
Arbeid med nybrott
Banebrytende arbeid, pionerarbeid
Boka er et nybrottsarbeid innenfor litteraturhistorien
nybrottsmann
SUBSTANTIV
Person som bryter udyrket jord
foregangsmann, pioner
nynorskordboka
nybrot, nybrott
SUBSTANTIV
Det å dyrke opp eit jordstykke for første gong, nydyrking
Setje i gang med nybrot
Det å gjere arbeid, undersøkingar (på nytt forskingsfelt) som gjev nye resultat
Jordstykke som blir, som nyleg er oppdyrka
Setje poteter på nybrotet
nybrotsarbeid, nybrottsarbeid
SUBSTANTIV
nybrot
Banebrytande arbeid, pionerarbeid
Boka er eit nybrotsarbeid i litteraturhistoria
nybrotskvinne, nybrottskvinne
SUBSTANTIV
Kvinne som går i brodden for noko nytt; jamfør nybrotsmann
Nybrotsmann
nybrotsmann, nybrottsmann
SUBSTANTIV
Person som bryt udyrka jord
Føregangsmann, pioner