wordify
bokmålsordboka
nystev
SUBSTANTIV
Av ny
I folkediktning: firelinjet vers der de to første og de to siste linjene danner rimpar
nystrøken, nystrøket
ADJEKTIV
nyse
VERB
Norrønt hnjósa
Støte luft plutselig og uforvarende ut gjennom munn og nese
Hoste og nyse
Du vil ikke nyse vel? (du vil vel ikke komme og påstå noe slikt?)
Nyse på
Spøkefullt: bekrefte noe ved å nyse (nysing ble før i tiden oppfattet som tegn fra gudene)
nynorskordboka
nose
VERB
Jamfør islandsk hnýsa ‘vere nyfiken, spørje’
snuse, nase
Nose på noko
nyse
VERB
Norrønt hnjósa
Støyte luft brått og uforvarande ut gjennom nasen med ein særskild lyd
Hoste og nyse
Nyse på
Skjemt., stadfeste noko med å nyse
Renne, ryke (i hop)
Dei naus i hop