bokmålsordboka
nervøs
ADJEKTIV
Fra fransk, av latin nervosus ‘senesterk’
Som har med nervene å gjøre
En nervøs lidelse
urolig, overfølsom; som har dårlige nerver
Hun er blitt nervøs av arbeidspresset
Ha nervøse rykninger i ansiktet
I overført betydning:
Et nervøst aksjemarked
Være nervøs før en eksamen
Moren begynte å bli nervøs for gutten
nervøsitet
SUBSTANTIV
Fra fransk
Det å være nervøs; sjelelig uro, engstelse
Lide av nervøsitet
nynorskordboka
nervøs
ADJEKTIV
Frå fransk av, latin nervosus ‘senesterk’
Som gjeld nervane
Nervøse lidingar
Få nervøst samanbrot
Som har dårlege nervar; uroleg, overfølsam, skvetten
Bli nervøs av stort arbeidspress
Ha nervøse rykkingar i andletet
Gå med stutte, nervøse steg
I overført tyding:
Ein nervøs aksjemarknad
Du gjer meg nervøs
Vere nervøs før ein eksamen
Faren tok til å bli nervøs for guten
nervøsitet
SUBSTANTIV
Det å vere nervøs; sjeleleg uro, otte
Vere plaga av nervøsitet