wordify
bokmålsordboka
navar
SUBSTANTIV
Norrønt nafarr, av nǫf ‘nav’ og geirr ‘spyd’, egentlig ‘spiss til å lage hull i nav med’
Håndredskap til å bore hull med, særlig i tre, tømmermannsbor
nynorskordboka
navar
SUBSTANTIV
Norrønt nafarr, av norrønt nav og geirr ‘spyd’; jamfør nav eigenleg ‘spiss reiskap til å gjere hol i nav med’
Handreiskap til å bore hol med, særleg i tre; tømmermannsbor
Husnavar
navarshol, navarshòl
SUBSTANTIV
Hol som er bora med navar
navarskaft
SUBSTANTIV
Handtak på ein navar