wordify
bokmålsordboka
målføre
SUBSTANTIV
Av mål
Jamfør målform; dialekt
Målføret i Sogn
De norske målførene
målføregransker
SUBSTANTIV
Person som driver med målføregransking
målføregransking
SUBSTANTIV
Gransking av målfører og utbredelsen av språktrekk, dialektologi
nynorskordboka
målfør
ADJEKTIV
Av mål og før
God til å ordleggje seg; talefør
målføre
SUBSTANTIV
Av målfør
dialekt; jamfør målform
Dei norske målføra
Målføret i Sogn, i Årdal
(særmerke i) røyst, stemme; sterkt mæle
Han har så skarpt målføre
målføreform
SUBSTANTIV
dialektform
Bruke målføreformer i skrift
målføregranskar
SUBSTANTIV
Person som driv med målføregransking