bokmålsordboka
motsette
VERB
Refleksivt: sette seg imot, prøve å hindre, opponere mot
Motsette seg noe
nynorskordboka
motsett
ADJEKTIV
Som er sett eller stilt imot; annan; heilt ulik; forkorta mots.
På den motsette sida (el. på motsett side) av vegen (på andre sida)
I motsett retning
Lys er det motsette av «mørk»
I motsett fall ringjer du
Verknaden vart den stikk motsette av det dei venta
+ og – er motsette forteikn
Motsette blad
I botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd
motsetjing, motsetting
SUBSTANTIV
motsetjingsforhold, motsettingsforhold
SUBSTANTIV
motsetjingstilhøve, motsettingstilhøve
SUBSTANTIV