wordify
bokmålsordboka
motsatt
ADJEKTIV
Annen, omvendt, helt ulik; som er satt eller stilt imot
+ og – er motsatte fortegn
Virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet
Du har misforstått, det var motsatt
Gjøre ting i motsatt rekkefølge
Gå i motsatt retning
På motsatt side av veien
Som substantiv:
I motsatt fall ringer du
Det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’
I botanikk:
Motsatte blader
Blad som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde
motsatte blader
Blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde; Se: motsatt
motsette
VERB
Refleksivt: sette seg imot, prøve å hindre, opponere mot
Motsette seg noe
nynorskordboka
motsett
ADJEKTIV
Som er sett eller stilt imot; annan; heilt ulik; forkorta mots.
På den motsette sida (el. på motsett side) av vegen (på andre sida)
I motsett retning
Lys er det motsette av «mørk»
I motsett fall ringjer du
Verknaden vart den stikk motsette av det dei venta
+ og – er motsette forteikn
Motsette blad
I botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd
motsetjing, motsetting
SUBSTANTIV
motsetning
motsetjingsforhold, motsettingsforhold
SUBSTANTIV
motsetningsforhold
motsetjingstilhøve, motsettingstilhøve
SUBSTANTIV