wordify
bokmålsordboka
morf
SUBSTANTIV
Gresk morphe ‘form’
I språkvitenskap: hver av de minste enhetene med betydning eller med grammatisk funksjon i språket
‘mannen’ består av morfene ‘mann’ og ‘-en’
morfar
SUBSTANTIV
Mors far, bestefar på morssiden
morfem
SUBSTANTIV
Fransk morphème, etter mønster av fonem
Klasse som består av én eller flere allomorfer; i språkvitenskap: minste språkelement med betydning eller grammatisk funksjon; jamfør morf allomorf
Bøyningsmorfem, tempusmorfem
Leksikalske og grammatiske morfemer
morfin
SUBSTANTIV
Fra fransk etter den greske søvnguden Morpheus, av morphe ‘form, skapning’
Smertestillende stoff som blir utvunnet av opium
nynorskordboka
morf
SUBSTANTIV
Gresk morphe ‘form’
I språkvitskap: kvar av dei minste einingane med tyding eller med grammatisk funksjon i språket
Ordet «skogeigaren» har dei fire morfane skog-eig-ar-en
morfar
SUBSTANTIV
Far til mor, bestefar på morssida
Morfar(en) min
morfem
SUBSTANTIV
Frå fransk morphème; av morf
I språkvitskap: minste språklege element med tyding eller grammatisk funksjon
Leksikalske og grammatiske morfem
I grammatikk: plass i bøyingsmønster; òg: klasse av éin eller fleire allomorfar til ein slik plass; jamfør allomorf
Både -er og -ar høyrer til morfemet for hankjønn ubunde fleirtal i nynorsk
morfematikk
SUBSTANTIV
Lære om morfema