wordify
bokmålsordboka
morene
SUBSTANTIV
Fra fransk av dialekter i landskapet Savoie
Grus- og jordopphoping som en isbre har ført med seg, isbreavleiring
Rygg eller haug av morene (1)
Endemorene, sidemorene
morenejord
SUBSTANTIV
morenerygg
SUBSTANTIV
mor
SUBSTANTIV
Norrønt móðir; jamfør moder
Kvinne som har barn sett i forhold til barnet
Være sin mors stolthet
Mor og datter
Være mor til tre
Bli mor (få barn)
Bestemor, pleiemor, stemor, svigermor
I omtale fra barn:
Mor er ikke hjemme
I tiltale fra barn:
Den som selv er mor, forstår dette
Være uskyldig som barnet i mors liv
Være som en mor for noen
Mor, kom hit!
Om dyr:
Andungene følger moren
Be for sin syke mor
Be for seg selv under påskudd av å tale for andre
Ikke mors beste barn
Ha en tvilsom karakter
Ingen kjære mor
(egentlig kjæremål) ingen bønn
(gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
Husmor
Mor i huset
opphav; jamfør moder
Filosofien er vitenskapens mor
I tiltale til kvinner:
Kom nå, mor!
Særlig som førsteledd i sammensetninger: livmor, i ord som
Morkake, mormunn
nynorskordboka
moren
ADJEKTIV
Nær ved å gå i oppløysing; ryr, finkorna
morene
SUBSTANTIV
Frå fransk frå dialektar i landskapet Savoie
Opphoping eller lag av steinblokker, grus, sand osv. som ein isbre har ført med seg; isbreavleiring
Endemorene
Sidemorene
morenejord
SUBSTANTIV
morenerygg
SUBSTANTIV