wordify
bokmålsordboka
mol
SUBSTANTIV
Norrønt mǫl
Banke av småstein i strandkanten
mol
SUBSTANTIV
Fra tysk
I kjemi, i fysikk: enhet for stoffmengde
molbakke
SUBSTANTIV
Av mol
marbakke
molbo
SUBSTANTIV
Person fra Mols på Jylland; dum, trangsynt person (fra en avkrok)
nynorskordboka
mol
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk mol ‘knusing’; jamfør mole
småstykke, stubb
Slå i mol og mask (knase)
Matavfall, fiskerask
mol
SUBSTANTIV
Tysk forkorting for molekylvekt
I kjemi, fysikk, eining for stoffmengd
mol, mòl
SUBSTANTIV
Jamfør svensk moln ‘sky’
Kollektivt: små og spreidde skyer
mol, mòl
SUBSTANTIV
Norrønt mǫl f; samanheng med mel
Banke eller øyr av småstein i strandkanten
Hard sand (aur, gruslag) under moldjord