wordify
bokmålsordboka
mistenke
VERB
Av mis-
Ha mistanke til
Mistenke en for noe
Han er mistenkt for ran
Jeg har deg mistenkt for dette påfunnet
Som substantiv i perfektum partisipp:
Den mistenkte er 180 cm høy og snakker bergensdialekt
Jeg mistenker henne for å farge håret (jeg tror hun farger håret)
mistenkeliggjøre
VERB
Vekke mistanke mot
Mistenkeliggjøre politiske motstandere
mistenkelig
ADJEKTIV
Som gir grunn til mistanke
Mistenkelig oppførsel
Som adverb:
Det ble mistenkelig stille på barnerommet
Dette minner mistenkelig om muselort
Det er noe mistenkelig ved dette (muffens)
nynorskordboka
mistenkje, mistenke
VERB
Ha mistanke til
Mistenkje nokon for noko
Han er mistenkt for ran
Eg har deg mistenkt for dette påfunnet
I daglegtale: tru, ha aning om
Eg mistenkjer henne for å farge håret
mistenkjeleggjering, mistenkeleggjering
SUBSTANTIV
mistenkjeleggjere, mistenkeleggjere
VERB
Vekkje mistanke mot
Mistenkjeleggjere politiske motstandarar
mistenkjeleg, mistenkeleg
ADJEKTIV
Som gjev grunn til mistanke; tvilsam
Mistenkjeleg åtferd
Eg såg ikkje noko mistenkjeleg i rommet (noko muffens)
Adverb:
Det vart mistenkjeleg stilt på barnerommet