wordify
bokmålsordboka
miskunn
SUBSTANTIV
Norrønt misskunn, egentlig ‘det å ikke skylde en for noe’, -kunn beslektet med kunne med eldre betydning ‘skylde’
Særlig i religiøst språk: (Guds) nåde
Finne miskunn
Vis miskunn!
miskunne
VERB
Refleksivt: vise miskunn, forbarme seg (over)
Miskunne deg over oss!
miskunnelig
ADJEKTIV
Som viser miskunn
nynorskordboka
miskunn
SUBSTANTIV
Norrønt miskunn, eigenleg ‘det å ikkje skulde ein for noko’; samanheng med kunne i ei eldre tyding ‘skulde’
Særleg i religiøst mål: (Guds) nåde, medynk, mildskap, forbarming
Få, ha, vise miskunn
miskunndrap
SUBSTANTIV
Drap for å spare ein dødssjuk for unødvendige lidingar; (aktiv) dødshjelp
miskunnløyse
SUBSTANTIV
Det å vere miskunnlaus
miskunne
VERB
Vise miskunn (med), forbarme seg (over)
Miskunne nokon
Refleksivt:
Miskunne deg over oss!