wordify
bokmålsordboka
miskjenne
VERB
Etter tysk; av mis-
Ikke forstå verdien av, undervurdere
Dikteren ble miskjent av sin samtid
nynorskordboka
miskjenne
VERB
I tyding 2 norrønt miskenna; av mis-
Særleg i perfektum partisipp: ikkje forstå verdien av; undervurdere
Ein miskjend kunstnar
Ta ein person for å vere ein annan