wordify
bokmålsordboka
metall
SUBSTANTIV
Fra latin og, gresk ‘gruve, bergverk’
(fast) grunnstoff som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
Edle metaller (se edel)
Lettmetall, tungmetall
Legering, ofte om bronse og messing; til forskjell fra jern, stål
metalldetektor
SUBSTANTIV
Instrument som reagerer når det kommer i nærheten av metall, for eksempel brukt i malmleting, metallsøker
metallglans
SUBSTANTIV
metalloid
SUBSTANTIV
Av -id
Eldre betegnelse for:
ikke-metall
Halvmetall
nynorskordboka
metall
SUBSTANTIV
Gresk metallon ‘gruve, bergverk’
(fast) grunnstoff som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
Lettmetall
Tungmetall
Edle metall (sjå edel)
Legering, ofte om bronse, messing og liknande; til skilnad frå jarn og jern
metalldetektor
SUBSTANTIV
Instrument som reagerer når det kjem i nærleiken av metall, til dømes brukt i malmleiting; metallsøkar
metallduk
SUBSTANTIV
Nett av metalltrådar
metallglans
SUBSTANTIV
Glans som er karakteristisk for metall