wordify
bokmålsordboka
menig
ADJEKTIV
Fra lavtysk mene; jamfør gemen; av foreldet dansk men ‘alminnelig, felles’
Alminnelig, som ikke hører til leder- eller toppsjiktet
Subst: de menige i partiet
Den menige mann
Mil. som ikke har befalsgrad
En menig soldat
Som substantiv:
Korporaler og menige
menighetssekretær
SUBSTANTIV
Person som blir tilsatt av menighetsrådet til å arbeide i en menighet sammen med de andre tilsatte
menighetsråd
SUBSTANTIV
Av råd
Råd som velges hvert fjerde år, og som har ansvar for å føre tilsyn med kirken(e) og med virksomheten i sognet
menighetssøster
SUBSTANTIV
Sykepleier som er tilsatt i menighetspleien
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "menig" i nynorskordboka