wordify
bokmålsordboka
medisin
SUBSTANTIV
Latin (ars) medicina, av mederi ‘lege’
legevitenskap, legekunst
Studere medisin
Indremedisin, naturmedisin
botemiddel; legemiddel, medikament
Sovemedisin
Ta medisin
medisinplante
SUBSTANTIV
Plante som blir brukt til (å lage) medisin
medisiner
SUBSTANTIV
lege; medisinsk student
medisinflaske
SUBSTANTIV
nynorskordboka
medisin
SUBSTANTIV
Latin (ars) medicina, av mederi ‘lækje’
lækjevitskap, legevitskap
Indremedisin
Naturmedisin
Studere medisin
lækjemiddel, legemiddel; botemiddel
Sovemedisin
Ta medisin
Ofte i overført tyding:
Ein beisk medisin
medisinar
SUBSTANTIV
lege; medisinsk student
medisinflaske
SUBSTANTIV
medisinmann
SUBSTANTIV
Særleg i stammesamfunn: person som lækjer sjukdom ved hjelp av naturmedisin og magi