bokmålsordboka
meddele
VERB
Etter lavtysk egentlig ‘dele med en’
Vi må dessverre meddele Dem at boka er utsolgt fra forlaget
Jeg kan meddele at vi får besøk
Refleksivt: uttrykke seg
Meddele seg gjennom musikk
Meddele seg klart og tydelig
gi
Meddele en avskjed i nåde
meddelelse
SUBSTANTIV
En overraskende meddelelse
Gi meddelelse om noe
meddelelsesevne
SUBSTANTIV
Evne til å meddele seg
meddelelseslyst
SUBSTANTIV
nynorskordboka
kunngjerar
SUBSTANTIV
Person, institusjon eller liknande som kunngjer noko
kunngjere
VERB
Norrønt kunngera, truleg etter tysk
Gjere kjent, kunnig (for mange); offentleggjere