wordify
bokmålsordboka
manet
SUBSTANTIV
Av norrønt marr ‘hav, sjø’ og i dialekter neta ‘nesle’; egentlig ‘havnesle’
(meduseform av) stormanet, gople
Brenne seg på en manet
Brennmanet, glassmanet
mane
VERB
Mellomnorsk mana, fra lavtysk
påvirke, oppfordre, formane, egge
Mane til ettertanke, forsiktighet, kamp, samhold, utholdenhet
Som adjektiv i presens partisipp:
Et manende blikk
trylle; øve makt over ved besvergelser, påkalle, kalle (fram)
Mane bort skrømt
Mane fram vonde minner
Mane fram spøkelser, ånder
nynorskordboka
manet
SUBSTANTIV
Av norrønt marr ‘hav, sjø’ og nesle; eigenleg ‘havnesle’
(meduseform av) stormanet, gople
Brennmanet
Glasmanet