wordify
bokmålsordboka
major
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, spansk, fra latin maior ‘større’
Offiser med rang mellom kaptein og oberstløytnant
majoritet
SUBSTANTIV
Middelalderlatin maioritas, av maior ‘større’
Motsatt minoritet; flertall, storpart, de fleste
Aksjemajoritet
Få majoritet ved en avstemning
Være i majoritet i en forsamling
nynorskordboka
major
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, spansk, frå latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’
Offiser med grad mellom kaptein og oberstløytnant
majoritet
SUBSTANTIV
Mellomalderlatin maioritas, genitiv maioritatis; av major
Fleirtal, storpart, dei fleste, motsett minoritet
Aksjemajoritet
Vere i majoritet i ei forsamling
Få majoritet ved ei røysting
majorsgrad
SUBSTANTIV