wordify
bokmålsordboka
minoritet
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, fra middelalderlatin, av latin minor ‘mindre’
mindretall; motsatt majoritet
Være i minoritet
Gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
Den kurdiske minoriteten i Tyrkia
Etniske, nasjonale, religiøse, språklige minoriteter
minoritetsgruppe
SUBSTANTIV
minoritetsspråk
SUBSTANTIV
Språk som blir brukt av en minoritet i et land
nynorskordboka
minoritet
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, frå mellomalderlatin minoritas, genitiv minoritatis, av latin minor ‘mindre’
Mindretal, motsett majoritet
Vere i minoritet
Gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
Etniske, nasjonale, religiøse, språklege minoritetar
Den kurdiske minoriteten i Tyrkia
minoritetsgruppe
SUBSTANTIV
minoritetsmål
SUBSTANTIV
minoritetsspråk
minoritetsspråk
SUBSTANTIV
Språk som blir brukt av eit mindretal i eit land