wordify
bokmålsordboka
løv, lauv
SUBSTANTIV
Norrønt lauf
Kollektivt: flate blad på trær eller busker
Rake løv
Løvet spretter
Bjørkeløv
løvblad
Så stille at ikke et løv rører på seg
Ornament formet som løv (2), for eksempel på sølje
løvblad, lauvblad
SUBSTANTIV
Flatt, tynt blad på tre eller busk
blad som er spesielt tilpasset fotosyntesen; til forskjell fra begerblad, kronblad, frøblad
løve
SUBSTANTIV
Gjennom tysk Löwe, fra latin leo, av gresk leon
Stort kattedyr med gulbrun pels; Panthera leo
Løvene på de afrikanske savannene
Kjempe som en løve
I løvens gap
I en farlig eller ubehagelig situasjon
I løvens hule
I en farlig eller ubehagelig situasjon
Opp som en løve og ned som en skinnfell
Med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder
Bilde eller figur av løve, ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
Kongeflagget har rød bunn med den norske løve i midten
Brukt som etterledd i sammensetninger: person som utmerker seg for eksempel med å være sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
I ord som:
danseløve, festløve, moteløve, selskapsløve
I astrologi: person som er født i stjernetegnet Løven (mellom 23. juli og 22. august)
De fleste løver er kreative og dramatiske
løvehale
SUBSTANTIV
Leppeblomstret plante med lyserøde blomster, Leonurus cardiaca
nynorskordboka
løveunge
SUBSTANTIV
Unge av løve
løvetemjar, løvetemmar
SUBSTANTIV
Person som tem løver
løvetann
SUBSTANTIV
Gj. lågtysk, frå gresk leodonton, fordi takkane på blada minner om kvasse tenner; jamfør tann
(plante av) ugrasslekt i korgplantefamilien; Taraxacum