wordify
bokmålsordboka
løk
SUBSTANTIV
Norrønt lǿkr
Dyp bekk med svak strøm
Utbuktning eller vik i elv
løk
SUBSTANTIV
Norrønt laukr
Plante av slekten Allium i liljefamilien
Blomsterløk, kepaløk, gressløk, hvitløk
Knollformet underjordisk planteskudd, særlig av løk brukt til mat eller krydder
Biff med løk
Sette ut løk
løkke
SUBSTANTIV
Norrønt lykkja; beslektet med lokk og lukke
Sløyfe eller bukt på tau, tråd eller lignende
Lage, slå en løkke
Renneløkke
løkke
SUBSTANTIV
Norrønt lykkja; samme opprinnelse som løkke
(inngjerdet) stykke av innmark
Friareal i en by
Spille fotball på løkka
nynorskordboka
løk
SUBSTANTIV
Norrønt lǿkr; samanheng med leke
Djup, stillerennande bekk (med svak straum)
Utviding, vik i bekk eller elv
lauk, løk
SUBSTANTIV
Norrønt laukr
(plante av ei) slekt i liljefamilien; Allium
Setje lauk om hausten
Til dømes:
blomsterlauk, blomsterløk, graslauk, grasløk, kepalauk, kepaløk, kvitlauk, kvitløk, ramslauk, ramsløk
Knollforma underjordisk planteskot, særleg av lauk (1), nytta til mat eller krydder
Omnsbakt lauk
Biff med lauk
Det gjævaste av noko
Lauken i graset
Det var lauken til kar!
laukkuppel, løkkuppel
SUBSTANTIV
Laukforma kuppel, særleg på austeuropeiske bygningar
Laukkuplane i Kreml
laukplante, løkplante
SUBSTANTIV
lauk