wordify
bokmålsordboka
lerk
SUBSTANTIV
Tysk Lerche, fra latin
Nålefellende bartre av slekten Larix i granfamilien
lerke
SUBSTANTIV
Norrønt lævirki, trolig fra lavtysk
Spurvefugl i familien Alaudidae
Være glad som en lerke
Sanglerke
lerke
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som leddik; av i dialekter lerk ‘lite rom i kiste eller skrin’
Flat (brennevins)flaske til å ha i lomma
Lommelerke
lerketre
SUBSTANTIV
lerk
nynorskordboka
lêr, ler
SUBSTANTIV
Norrønt leðr
Hårlaus og garva hud frå eit relativt stort og tjukkhuda dyr
Nye sko av mjukt lêr
lêrball, lerball
SUBSTANTIV
ball av lêr lêrkule