wordify
bokmålsordboka
lerk
SUBSTANTIV
Tysk Lerche, fra latin
Nålefellende bartre av slekten Larix i granfamilien
lerke
SUBSTANTIV
Norrønt lævirki, trolig fra lavtysk
Spurvefugl i familien Alaudidae
Være glad som en lerke
Sanglerke
lerke
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som leddik; av i dialekter lerk ‘lite rom i kiste eller skrin’
Flat (brennevins)flaske til å ha i lomma
Lommelerke
lerketre
SUBSTANTIV
Lerk
nynorskordboka
lerk
SUBSTANTIV
Eigenleg same opphav som leddik
leddik
lerk
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin larix
Bartre(slekt) som feller nålene om hausten; Larix
lerke
SUBSTANTIV
Norrønt lævirki m
Sporvefugl i familien Alaudidae
Songlerke
Blid som ei lerke
lerke
SUBSTANTIV
Kanskje same opphav som lerke eller eigenleg ‘slurk’, eller samanheng med II lerk
Flat (brennevins)flaske til å ha i lomma
Lommelerke