wordify
bokmålsordboka
lær
SUBSTANTIV
Norrønt leðr
Avhåret og garvet hud fra forholdsvis tykkhudete dyr
Fettlær, gyllenlær, overlær
Støvler, veske av lær
Slang fotball, lærkule
Ekspedere læret direkte i mål
lærhud
SUBSTANTIV
Av lær
Det underste, tykkeste, bindevevsrike laget av huden på virveldyr
læring
SUBSTANTIV
I psykologi: relativt varig atferdsendring som resultat av erfaring og øving; det å lære
Læring ved prøving og feiling
Læring av ord, ferdigheter
Innlæring, opplæring
læringspsykologi
SUBSTANTIV
nynorskordboka
lærar
SUBSTANTIV
Av lære
Person som underviser nokon, særleg elevar i skulen
Vere lærar i historie
Tilsetje fleire lærarar i skulen
Ho var den første læraren min i gitarspel
lærarhøgskole, lærarhøgskule
SUBSTANTIV
Før: høgskule som gav vidaregåande utdanning for grunnskulelærarar; jamfør lærarskole
Noregs lærarhøgskole
Fram til 1994: nemning på dei fleste pedagogiske høgskulane
Stord lærarhøgskule
lærarinne
SUBSTANTIV
(eldre nemning for) kvinneleg lærar