bokmålsordboka
lykt
SUBSTANTIV
Eldre lykte fra lavtysk luchte, beslektet med I lys
Beholder med levende eller kunstig lys som skinner ut gjennom glassruter eller lignende
Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti (Sal 119,105)
Stykket har gått for røde lykter i lang tid (for fulle hus)
Kulørte lykter
Tenne en lykt
Billykt, fjøslykt, fyrlykt, gatelykt, lommelykt, sykkellykt
Lete med lys og lykte
Lete iherdig
lyktemann
SUBSTANTIV
Liten, blafrende flamme på myrland
lyktestolpe
SUBSTANTIV
Stolpe som bærer en gatelykt
lyktetenner
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: person som passet og tente gatelykter
nynorskordboka
lykt
SUBSTANTIV
Lågtysk luchte; samanheng med lys
Behaldar med levande eller kunstig lys som skin ut gjennom glasruter eller liknande
Billykt
Fjøslykt
Fyrlykt
Gatelykt
Lommelykt
Sykkellykt
Tenne ei lykt
Raud(e) lykt(er) (sjå raud)
lyktemann
SUBSTANTIV
Av lykt
Liten, flakkande loge på myrlende; vettelys
lyktestolpe
SUBSTANTIV
Stolpe som ber ei (gate)lykt
lyktetennar
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: person som passa og tende gatelykter