wordify
bokmålsordboka
lykkes
VERB
Fra lavtysk lucken; jamfør lykke
Gi godt eller ventet resultat, ha framgang, være heldig
Han lyktes ikke i sine forsøk på å vinne folkets tillit
Det lyktes henne å bli innvalgt i styret
Hun har ikke lyktes særlig godt som forfatter
Alt ser ut til å lykkes for dem
Det kjemiske forsøket lyktes ikke på grunn av for kaldt vann
lykkeskilling
SUBSTANTIV
Av lykke
(funnet) pengestykke som en tror bringer lykke
nynorskordboka
lukkeskilling, lykkeskilling
SUBSTANTIV
(funne) pengestykke som ein trur fører lykke med seg
lukkespel, lykkespel
SUBSTANTIV
Spel der utfallet er tilfeldig; hasard
lukkestjerne, lykkestjerne
SUBSTANTIV
Stjerne som ein trur varslar lykke