wordify
bokmålsordboka
lus
SUBSTANTIV
Norrønt lús
Lite, blodsugende, parasittisk insekt av ordenen Anoplura (eller Siphunculata)
Være som en lus mellom to negler (i knipe)
Flatlus, hodelus
Få, ha lus
Lopper og lus
Som en lus på tjærekost
Svært sakte
Særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
Bladlus
gnier; stakkar
Fattiglus
Håret frø i nyper
Enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg; jamfør lusekofte
lusebetaling
SUBSTANTIV
Dårlig betaling
lusefart
SUBSTANTIV
Svært sakte fart
lusefrø
SUBSTANTIV
Frø av sabadille
nynorskordboka
lus
SUBSTANTIV
Norrønt lús
Lite, blodsugande insekt utan venger av ordenen Siphunculata
Flatlus
Hovudlus
Få, ha lus
Lopper og lus
Kjenne lusa på gangen (forstå slaget, kjenne sine pappenheimarar)
Eg syntest eg høyrde lusa hoste (i lovotten) (sagt for å gje ei skrape til ein som ein meiner er for sjølvsikker)
Vere som ei lus mellom to negler (i knipe)
Som ei lus på ein tjørekost
Svært sakte
Særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
Bladlus
gniar; stakkar
Fattiglus
Håret frø i nyper
Enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg
lusefart
SUBSTANTIV
Svært sakte fart
lusefrø
SUBSTANTIV
Frø av sabadille
lusegras
SUBSTANTIV
Art i kråkefotfamilien; Huperzia selago