wordify
bokmålsordboka
lugg
SUBSTANTIV
Det å lugge
lugg
SUBSTANTIV
Trolig egentlig ‘noe som henger slapt ned’
Hår(dusk) som henger ned i pannen
Ta hesten i luggen
Pannelugg
Klippe bare luggen
Ha lys lugg
lugger
SUBSTANTIV
Engelsk av lugsail, egentlig ‘lite seil som blir heist med et rykk’
Lite fartøy med luggerseil
luggersegl, luggerseil
SUBSTANTIV
Trapesformet råseil
nynorskordboka
lugg
SUBSTANTIV
Samanheng med lugg jamfør slugg
(dyr med) stor og tjukk kropp; rugg, sværing
Ein lugg av ein fisk
lugg
SUBSTANTIV
Truleg eigenleg ‘noko som heng slapt ned’
Hår(dusk) som heng ned i panna; hovudhår
Pannelugg
Klippe berre luggen
Ha lys lugg
Ta hesten i luggen
lugg
SUBSTANTIV
Jamfør lugg
raggesokk, raggsokk; ullsokk med sole til bruk i tørrsnø
lugger
SUBSTANTIV
Engelsk, lågtysk og, nederlandsk logger, av engelsk lugsail
Mindre seglfartøy med luggersegl