Tillatelse til å bruke en oppfinnelse eller lignende som en annen har rett på; dispensasjon; bevilling, tillatelse, blant annet til å bruke fjernsynsapparat
Fra middelalderlatin egentlig ‘som har fått tillatelse til å forelese ved universitetet’
Person som har tatt lisensiatgraden, forkorting lic.
lisensiatgrad
SUBSTANTIV
Akademisk grad som er noe lavere enn doktorgraden
nynorskordboka
lisens
SUBSTANTIV
Latin licentia av licet ‘(det) er tillate’
løyve; mellom anna: løyve til å bruke radio- eller fjernsynsapparat; dispensasjon; rett til å nytte ei oppfinning eller liknande ein annan har patent på