wordify
bokmålsordboka
langs
PREPOSISJON
Lavtysk langes, genitiv av lang
Nær ved og parallelt med
Spasere langs sjøkanten
Bortover, på, nær ved
Eiendomsgrensen går langs åskammen
Gå langs veien
Som substantiv, i uttrykket
Skjære loffen (opp) på langs
På langs
I lengderetningen
langseter
SUBSTANTIV
Seter som ligger forholdsvis langt fra bygda; til forskjell fra heimseter
langskalle
SUBSTANTIV
Langskallet mennesketype; til forskjell fra kortskalle
langside
SUBSTANTIV
Den lengste siden av noe; motsatt kortside, bredside
Husets langsider
På idrettsbane:
Vinne med en langside
Bortre langside
Gjøre seg ferdig med langsiden og gå inn i svingen
nynorskordboka
langs
PREPOSISJON
Lågtysk langes; eigenleg genitiv av lang
langsmed, langsetter
Segle langs kysten
Gå langs vegen
Som substantiv, i uttrykk
På langs og på tvers
Skjere loffen på langs
På langs
I lengderetninga
I uttrykk
Over langs (sjå lang)
langside
SUBSTANTIV
Kvar av dei lange sidene av noko
Langsidene på huset
På idrettsbane:
Gjere seg ferdig med langsida og gå inn i svingen
Vinne med ei langside
langsemd
SUBSTANTIV
keisemd
langseter
SUBSTANTIV
langstøl