bokmålsordboka
unnlatelse
SUBSTANTIV
Det å unnlate(s)
unnlatelsessynd
SUBSTANTIV
Synd eller forseelse som består i at en ikke gjør det en burde
unnlate
VERB
Fra lavtysk underlaten; omdannet av foreldet dansk underlade
La være
Unnlate å gi beskjed
Opplevelsen unnlot ikke å gjøre inntrykk
nynorskordboka
la vere
Ikkje gjere; ikkje røre; ofte i imp: la vere å reise!; Sjå: la