wordify
bokmålsordboka
køye
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, nederlandsk kooi, av latin cavea ‘bur’; jamfør koie
(veggfast eller opphengt) sengested om bord i fartøy, på hytte eller lignende
Hengekøye, overkøye, underkøye
En lugar med to køyer
Til køys
Adverb: i seng
køye
VERB
Gå til sengs, legge seg
køyeseng
SUBSTANTIV
(en av) to eller flere senger over hverandre
køyestrekk, køystrekk
SUBSTANTIV
Av strekk
Særlig i militærspråk: måte som dynetrekk og lignende er strukket på
På rekruttskolen var det nøye med køyestrekken
nynorskordboka
køy, køye
SUBSTANTIV
Lågtysk koje, nederlandsk kooi; sjå koie
Sengestad (om bord i båt); ein av fleire sengestader (over kvarandre)
Hytte, lugar med to køyer
Til køys
Adv: i seng
Gå, krype til køys
òg i samansetningar som:
hengekøy, hengekøye, hengjekøy, hengjekøye, overkøy, overkøye
køye
VERB
Gå til sengs, leggje seg
køyeklede, køyklede
SUBSTANTIV
sengeklede
køyeplass, køyplass
SUBSTANTIV